Slik gir du deg selv kredittsperre – steg for steg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du kan gi deg selv kredittsperre gratis, og hele jobben tar normalt under en time – alt du trenger er BankID og Vipps. Denne guiden tar deg gjennom prosessen hos alle de fem kredittopplysningsbyråene, steg for steg, fra forberedelser til bekreftelse og etterkontroll.

En kredittsperre betyr at du motsetter deg at kredittopplysningene dine utleveres. Retten er lovfestet i kredittopplysningsloven § 16, som trådte i kraft 1. juli 2022. Når sperren er aktiv og noen forsøker å kredittsjekke deg, får de bare én ting tilbake: informasjon om at du har sperret deg. Ingen kredittscore, ingen inntektstall, ingen betalingsanmerkninger – bare sperremeldingen.

Det viktigste å forstå før du setter i gang: Det finnes ingen felles sperretjeneste i Norge. Fem ulike byråer kredittvurderer privatpersoner, og hvert byrå har sitt eget register. Skal beskyttelsen være komplett, må du derfor legge inn sperren hos alle fem. Det høres omstendelig ut, men i praksis er det fem korte innlogginger etter hverandre – og du holder selv nøkkelen: Sperren kan oppheves når som helst, like enkelt som du la den inn.

Hvem passer dette for? De fleste, faktisk. Vil du beskytte deg mot ID-tyveri og lånesvindel, er sperren et av de mest effektive enkelttiltakene som finnes – Datatilsynet omtaler den som et tiltak mot ID-tyveri, og myndighetsportalen sikkert.no viser til sperring hos de fem byråene. Vil du heller stoppe dine egne impulskjøp på kreditt, fungerer sperren som en pause-knapp du selv styrer. Og står du i gjeldsproblemer, kan sperren være et konkret første skritt mot kontroll: en beslutning om at ny gjeld ikke skal gjøre situasjonen verre.

Før du starter: ha dette klart

Forberedelsene er enkle, men de sparer deg for avbrudd underveis. Sett av en uforstyrret halvtime til time, og sjekk at du har følgende på plass:

• En BankID som virker – test den gjerne ved å logge inn i nettbanken først.
• Vipps-appen installert og aktivert på mobilen (brukes til innloggingen hos Bislab).
• Tilgang til e-posten din, slik at du kan ta vare på bekreftelser.
• Penn og papir eller et notat på mobilen, så du kan krysse av byrå for byrå.

Husk også at BankID-en din er strengt personlig. Du skal aldri oppgi engangskoder eller passord til andre – verken til «hjelpere», banken eller politiet. Seriøse aktører ber aldri om BankID-en din.

Et praktisk tips: Gjennomfør gjerne runden på en PC eller et nettbrett med mobilen ved siden av. Da har du god oversikt på den store skjermen, mens BankID-appen og Vipps ligger klare på mobilen til bekreftelsene. Det går selvsagt også fint å gjøre alt fra mobilen – prosessen er den samme.

Sperr deg hos alle fem byråene – steg for steg

Ifølge Datatilsynets oversikt er det fem selskaper som kredittvurderer privatpersoner i Norge: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). En oversikt over kredittvurderingsselskapene finner du hos Datatilsynet – og i denne oversikten hos Inkassoguiden. Rekkefølgen du sperrer deg i spiller ingen rolle; poenget er at du kommer gjennom alle fem.

Steg 1: Experian

Experian er et av de mest brukte byråene i Norge. Gå til minexperian.no og logg inn med BankID. Inne på Min Experian finner du valget for frivillig kredittsperre – aktiver det, og kontroller at statusen viser at sperren er registrert før du logger ut. Ta gjerne et skjermbilde som kvittering. En mer detaljert gjennomgang finner du i artikkelen om kredittsperre hos Experian.

Steg 2: Dun & Bradstreet

Dun & Bradstreet bruker portalen Soliditet for privatpersoner. Logg inn med BankID på soliditet.no («Min side»). Der kan du både legge inn kredittsperre og se hvilke opplysninger byrået har om deg. Aktiver sperren og sjekk at den vises som registrert. Se egen guide om kredittsperre hos Dun & Bradstreet for detaljene.

Steg 3: Creditsafe

Hos Creditsafe starter du på byråets informasjonsside om kredittsperre, og logger inn med BankID via Min side for å registrere sperren. Har du ikke BankID, tilbyr Creditsafe som eneste byrå et alternativ med legitimasjonskopi. Fremgangsmåten er beskrevet i artikkelen om kredittsperre hos Creditsafe.

Steg 4: Bislab

Bislab er det nyeste av de fem byråene, og det mange glemmer. Her logger du inn med Vipps i stedet for BankID: Gå til kredittsperre.bislab.no, bekreft identiteten din i Vipps-appen og aktiver sperren. Hele prosessen tar bare noen minutter. Les mer i guiden om kredittsperre hos Bislab.

Steg 5: Tietoevry (Infotorg)

Siste stopp er Infotorg-tjenesten til Tietoevry, som også leverer kredittopplysninger om privatpersoner. Gå til infotorg.no og følg veiledningen for å registrere kredittsperre med BankID. Også dette byrået er lett å overse, men sperren her er like viktig som hos de fire andre. Detaljer finner du i artikkelen om kredittsperre hos Tietoevry (Infotorg).

Hvis noe stopper opp underveis

De fleste kommer gjennom alle fem byråene uten problemer, men her er løsningene på de vanligste hindringene:

BankID-innloggingen feiler. Test først BankID-en i nettbanken din. Virker den ikke der heller, er det banken – ikke byrået – som må hjelpe deg; kontakt banken for å få gjenåpnet eller fornyet BankID-en. Virker den i nettbanken, men ikke hos byrået, prøv en annen nettleser eller vent litt og forsøk på nytt.

Du finner ikke sperrevalget. Byråene endrer nettsidene sine fra tid til annen. Kommer du ikke frem via adressene over, gå til byråets forside og se etter «kredittsperre», «privatpersoner» eller «min side». Står du fortsatt fast, ta kontakt med kundeservice: Dun & Bradstreet på telefon 22 45 93 40, Experian på 815 55 454 (hverdager 09–15), Creditsafe på 800 24 722, Tietoevry (Infotorg) på 23 14 45 40 og Bislab på e-post support@bislab.no.

Du er usikker på om registreringen gikk gjennom. Se etter en statusvisning eller kvittering før du logger ut – og er du fortsatt i tvil, logg inn på nytt og sjekk, eller spør kundeservice. Det er bedre å bruke to minutter ekstra nå enn å oppdage et hull i beskyttelsen senere.

Du mangler BankID helt. Da finnes det fortsatt muligheter: Bislab bruker Vipps, Creditsafe godtar legitimasjonskopi, og hos de øvrige byråene kan kundeservice veilede deg om alternativer. Vi har samlet alle løsningene i en egen artikkel om kredittsperre uten BankID her i samme seksjon.

Bekreftelse og kvittering

Hvert byrå bekrefter sperren på sin måte. Som regel ser du statusen direkte på skjermen etter registrering, og flere av byråene sender også en bekreftelse på e-post. Gjør det til en vane å sikre dokumentasjon underveis:

• Ta skjermbilde av sperrestatusen hos hvert byrå før du logger ut.
• Ta vare på bekreftelses-e-poster i en egen mappe.
• Noter dato for registreringen hos hvert enkelt byrå.

Dokumentasjonen er nyttig av to grunner: Du vet nøyaktig når og hvor du sperret deg, og du har noe konkret å vise til dersom det senere skulle oppstå tvil om sperren var aktiv på et gitt tidspunkt.

Etterkontroll: sjekk at sperren faktisk står

De aller fleste registreringer går knirkefritt, men du bør likevel kontrollere resultatet. Logg inn på nytt hos byråene etter noen dager og se at sperrestatusen fortsatt vises som aktiv. Du har også en lovfestet rett til innsyn etter kredittopplysningsloven § 17: Helt gratis kan du kreve å få vite hvilke opplysninger byrået har om deg, og hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene.

En tredje bekreftelse kommer av seg selv: Neste gang noen forsøker å kredittsjekke deg, skal du få gjenpartsbrev – og der vil det fremgå at kun informasjon om sperren ble utlevert. Hele kontrollrutinen er beskrevet i artikkelen slik sjekker du at sperren er aktiv.

Når du trenger kreditt: slik opphever du sperren

Kredittsperren er frivillig, og du kan når som helst fjerne den – uten begrunnelse og uten kostnad. Opphevingen skjer på samme sted som registreringen: Du logger inn med elektronisk ID hos byrået og slår sperren av. Skal du søke lån, bør du normalt åpne sperren hos alle fem byråene, siden du sjelden vet hvilket byrå långiveren bruker.

Det viktigste rådet er like enkelt som det er lett å glemme: Lukk sperren igjen når kredittsjekken er unnagjort. Fremgangsmåten, og forskjellen på permanent og midlertidig oppheving, finner du i guiden slik opphever du kredittsperren.

Dette gjør sperren – og dette gjør den ikke

Med aktiv sperre kan du normalt ikke handle på kreditt: faktura i nettbutikk, delbetaling, nye kredittkort og lån forutsetter en kredittvurdering som ikke lar seg gjennomføre. Det er hele poenget – og det rammer også svindlere som prøver å bruke identiteten din. Sperren påvirker ikke kredittscoren din og er ikke et negativt signal; den som sjekker deg får kun sperremeldingen.

Sperren har samtidig klare grenser. Etter § 16 andre ledd kan kredittopplysninger likevel utleveres til banker, kreditt- og finansieringsforetak som ledd i deres lovpålagte risikovurderinger, og til inkassoforetak. Sperren gjelder heller ikke gjeldsregistrene, grunnboken, Løsøreregisteret eller skattelistene – disse er synlige uavhengig av sperren. En full gjennomgang av unntakene finner du i seksjonen om virkning og unntak her på nettstedet.

Verdt å vite er også at sperren ikke rører noe av det du allerede har: Eksisterende lån, kredittkort og abonnementer løper som før, og regninger, inkassosaker og eventuelle betalingsanmerkninger påvirkes ikke. Sperren stanser fremtidige kredittvurderinger – verken mer eller mindre.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å sperre seg hos alle fem byråene?

Normalt under en time totalt. Hver enkelt registrering tar bare noen minutter når BankID og Vipps er klare på forhånd. Det som tar tid, er å komme gjennom alle fem byråene etter hverandre – derfor lønner det seg å sette av en sammenhengende økt og krysse av byrå for byrå til listen er komplett.

Koster det noe å legge inn eller oppheve kredittsperre?

Nei. Datatilsynet har slått fast at frivillig kredittsperre skal være gratis, og at den kan oppheves når som helst. Du trenger ingen betalt tjeneste eller mellommann for å sperre deg – alt gjøres direkte hos byråene med din egen elektroniske ID. Vær skeptisk om noen tilbyr seg å ordne kredittsperre mot betaling.

Påvirker kredittsperren kredittscoren min?

Nei. Sperren er ikke et negativt signal og registreres ikke «mot deg». Den som forsøker å sjekke deg, får bare informasjon om at sperren finnes – ingen score eller økonomiske opplysninger. Når du senere opphever sperren, kredittvurderes du på helt vanlig måte, som om sperren aldri hadde vært der.

Må jeg fornye kredittsperren med jevne mellomrom?

Nei. Sperren står til du selv opphever den, og du trenger ikke foreta deg noe for å beholde den. Det er likevel lurt å kontrollere status hos byråene omtrent en gang i året, og alltid etter at du har opphevet og gjenopprettet sperren – for eksempel i forbindelse med en lånesøknad.

Hva skjer hvis noen prøver å kredittsjekke meg mens sperren står?

Den som spør, får kun utlevert informasjon om at du har registrert kredittsperre – ingen score, inntektstall eller anmerkninger. Samtidig skal byrået sende deg gjenpart, gratis, slik at du selv ser at noen har forsøkt. Et uventet gjenpartsbrev kan dermed også fungere som et tidlig varsel om at noen prøver å misbruke identiteten din.