Kredittopplysningsbyråene i Norge

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Ni virksomheter driver kredittopplysning i Norge etter Datatilsynets oversikt – men bare fem av dem kredittvurderer privatpersoner. Her får du hele bransjebildet: hvem byråene er, hvem som fører tilsyn med dem, og hvilke opplysninger de har om deg.

Kredittopplysningsbyråene er navet i all kredittgivning: Når banken vurderer lånesøknaden din, når nettbutikken tilbyr faktura, når teleselskapet godkjenner abonnementet – da er det ett av byråene som leverer tallgrunnlaget. Skal du forstå kredittsperren, må du kjenne aktørene den virker hos. Og skal du sperre deg, må du vite nøyaktig hvor: hos hvert av de fem byråene som vurderer privatpersoner.

De fleste nordmenn er registrert hos samtlige byråer uten noen gang å ha vært i kontakt med dem – opplysningene hentes fra offentlige kilder, ikke fra deg. Nettopp derfor er det verdt å vite hvem aktørene er, hva de har lov til, og hvilke rettigheter du har overfor hver enkelt av dem.

Hva et kredittopplysningsbyrå gjør

Et kredittopplysningsbyrå samler inn opplysninger om personer og virksomheter, beregner kredittscore og utleverer kredittvurderinger til kunder med saklig behov – alt regulert av kredittopplysningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Byråene bestemmer ikke om du får lån; det gjør långiveren. Men byråets opplysninger og score er som regel tungen på vektskålen.

Byråene har samtidig klare plikter overfor deg: De kan bare utlevere opplysninger til mottakere med saklig behov, de skal sende deg gratis gjenpart samtidig med enhver utlevering, og de skal registrere kredittsperre når du ber om det – gratis og uten vilkår. Rettighetene dine er altså de samme uansett hvilket av byråene det gjelder.

De fem byråene som kredittvurderer privatpersoner

Etter Datatilsynets oversikt (sist oppdatert 30. oktober 2025) er dette de fem byråene som kredittvurderer privatpersoner i Norge – og dermed de fem stedene du må registrere kredittsperre:

Experian

Del av det internasjonale Experian-konsernet. Privatpersoner bruker portalen Min Experian (minexperian.no) til både sperre, innsyn og gjenpartsbrev, med BankID-innlogging. Experian har også datterselskapet Experian Gjeldsregister AS. Kundesenteret nås på telefon 815 55 454 (hverdager 09–15) og kundesenter@no.experian.com; postadressen er Postboks 5275 Majorstua, 0303 Oslo. Mer i byråkatalogen: Experian.

Dun & Bradstreet

Tidligere kjent som Bisnode i Norge. Sperre og innsyn for privatpersoner skjer via «Min side» på soliditet.no med BankID – der ser du også hvem som har kredittsjekket deg, og kan laste ned lagrede opplysninger. Kundeservice for privatpersoner: telefon 22 45 93 40, ksp.no@dnb.com, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo. Mer i byråkatalogen: Dun & Bradstreet.

Creditsafe

Internasjonalt byrå med norsk selskap i Oslo. Kredittsperre håndteres via Creditsafes kredittsperre-side og Min side med BankID; har du ikke BankID, godtar Creditsafe legitimasjonskopi per post. Innsyn gis gratis via kundeservice: telefon 800 24 722 eller info@creditsafe.no. Mer i byråkatalogen: Creditsafe.

Bislab

Den norske utfordreren i bransjen, med kontor i Oslo. Sperre registreres på kredittsperre.bislab.no – som eneste byrå bruker Bislab Vipps-innlogging. Innsyn skjer via egen minside. Kontakt: support@bislab.no, Postboks 173 Bogstadveien, 0323 Oslo. Mer i byråkatalogen: Bislab.

Tietoevry (Infotorg)

Teknologikonsernet Tietoevry driver kredittopplysningstjenesten Infotorg. Kredittsperre opprettes og fjernes med BankID på infotorg.no; innsyn håndteres via kundeservice på telefon 23 14 45 40 eller onlineservice@tietoevry.com, postadresse Postboks 4, 1330 Fornebu. Mer i byråkatalogen: Tietoevry (Infotorg).

Fire byråer vurderer kun virksomheter

Datatilsynets oversikt omfatter også fire virksomheter som driver kredittopplysning, men som kun kredittvurderer virksomheter – ikke privatpersoner:

• Enin AS
• Kredittreform AS
• Kredittopplysningen AS
• Proff AS

Disse trenger du som privatperson ikke å sperre deg hos – de utleverer ikke kredittopplysninger om privatpersoner, og de tilbyr følgelig heller ingen sperreordning for deg. At de står på samme oversikt, betyr bare at de driver kredittopplysningsvirksomhet etter samme lov, med bedrifter som marked. Driver du enkeltpersonforetak, er bildet litt mer sammensatt, siden ENK etter nytt regelverk behandles som fysiske personer; se kredittsperre for enkeltpersonforetak.

Datatilsynets rolle: fra portvakt til vaktbikkje

Frem til 2022 måtte kredittopplysningsbyråer ha konsesjon fra Datatilsynet for å drive. Med kredittopplysningsloven falt konsesjonskravet bort: Nå fører Datatilsynet tilsyn i stedet for å forhåndsgodkjenne, og kan ilegge overtredelsesgebyr etter lovens § 27. Datatilsynet vedlikeholder også den offisielle oversikten over virksomheter som kredittvurderer – med forbehold om at listen ikke nødvendigvis er komplett til enhver tid. Siden nye aktører kan etablere seg uten forhåndsgodkjenning, er listen verd et årlig blikk: Kommer et nytt byrå til, må sperren legges inn der også.

Datatilsynet står for øvrig ikke alene om oversikten: Både myndighetsportalen sikkert.no og Finans Norge viser til de samme fem byråene med de samme sperresidene. Når tre uavhengige, offisielle kilder peker på samme liste, kan du trygt bruke den som fasit for hvor sperren skal registreres.

Mener du et byrå har behandlet opplysningene dine feil, eller at noen har sjekket deg uten saklig behov, kan du klage til Datatilsynet (telefon 22 39 69 00).

Forbrukertjenester bygget på byrådata

I tillegg til byråene selv finnes det forbrukertjenester som lar deg følge med på egne kredittopplysninger. Den mest kjente er uScore (uscore.no, tidligere Defero), en gratis tjeneste der du logger inn med Vipps eller BankID og ser din egen kredittscore med data fra Creditsafe. Slike tjenester er ikke kredittopplysningsbyråer – de viser deg dine egne data, og du kan verken sperre deg eller klage dit.

Vit også at du ikke trenger noen tredjepart for dette: Innsynsretten gir deg gratis tilgang til alt byråene har lagret om deg, direkte fra kilden. Tjenester som tar betalt for «overvåking» av kredittopplysningene dine, bør du vurdere kritisk – lovens gratisordninger dekker det viktigste.

Hva byråene vet om deg

Kredittopplysningsforskriften § 2 setter rammene for hva byråene kan behandle om fysiske personer:

• Grunndata: navn, folkeregistrert adresse (og eventuell sekundæradresse), fødselsnummer eller d-nummer. Offentlige grunndata skal kun hentes fra Brønnøysundregistrene.
• Skattefastsetting: inntekt, formue og utlignet skatt fra skattelistene.
• Rettskraftige dommer fra offentlig tilgjengelige kilder.
• Betalingsanmerkninger – med strenge regler for når de kan registreres og hvor lenge de kan brukes.
• Kredittscore – byråets egen beregning av kredittrisikoen din.
• Frivillig kredittsperre – ja, selve sperren din er også en opplysningstype byrået behandler.

Byråene kan i tillegg bruke gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene når de beregner score, men kan ikke utlevere selve gjeldstallene videre. Vil du se nøyaktig hva som er lagret om deg, bruker du innsynsretten – gratis hos alle byråene, se innsynsretten: se hva byråene har lagret.

Opplysningene har også en holdbarhetsdato. Hovedregelen i loven er at en opplysning ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år fra den først ble lovlig registrert, og en betalingsanmerkning skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp. Byråene forvalter altså ikke et evig arkiv over fortiden din – de er bundet av klare frister, med Datatilsynet som kontrollør.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange kredittopplysningsbyråer finnes det i Norge?

Datatilsynets oversikt omfatter ni virksomheter som driver kredittopplysning. Fem av dem kredittvurderer privatpersoner – Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg) – mens Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff kun kredittvurderer virksomheter. For kredittsperre er det de fem første som teller: Der må sperren registreres, hos hvert enkelt byrå.

Kan det komme nye kredittopplysningsbyråer?

Ja. Etter at konsesjonsordningen falt bort i 2022, kan nye aktører starte kredittopplysningsvirksomhet uten forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet – de må selvsagt følge kredittopplysningsloven, og Datatilsynet fører tilsyn. For deg med kredittsperre betyr det én ting: Sjekk Datatilsynets oversikt med jevne mellomrom, og legg inn sperre hos eventuelle nykommere som vurderer privatpersoner.

Hvilket byrå er viktigst å sperre seg hos?

Alle fem er like viktige. Du vet aldri på forhånd hvilket byrå en långiver, nettbutikk eller et teleselskap bruker – ulike virksomheter har avtaler med ulike byråer. Ett usperret byrå er nok til at en kredittvurdering kan gjennomføres, og dermed nok til at et svindellån kan gli gjennom. Sperren gir først full effekt når den står hos samtlige.