Ordliste om kredittsperre og…

Ordlisten forklarer 53 sentrale begreper om kredittsperre, kredittopplysninger og betalingsanmerkninger på en enkel og forståelig måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring, eller bruk bokstavnavigasjonen for å hoppe i lista.

A

Avslagsplikt: Finansavtalelovens krav om at långiver skal avslå kredittsøknaden når kredittvurderingen viser at du sannsynligvis ikke kan oppfylle forpliktelsene. Kom i 2023 og erstattet den gamle frarådingsplikten.

B

BankID: Norges mest brukte elektroniske ID, utstedt gjennom banken din. Brukes til å legge inn og oppheve kredittsperre, sjekke gjeldsregistrene og få innsyn hos byråene. Mangler du BankID, finnes det alternativer.
Betalingsanmerkning: En registrert opplysning hos kredittopplysningsbyråene om at et krav mot deg er misligholdt og fulgt opp rettslig. Gir som regel avslag på lån og kreditt. Les hva en betalingsanmerkning er.
Betalingsoppfordring: Kravbrevet inkassoforetaket sender når saken er gått til inkasso, med minst 14 dagers betalingsfrist. Først en tid etter dette – og etter rettslige skritt – kan en betalingsanmerkning bli registrert.

D

Datainnbrudd: Når uvedkommende får tilgang til registre med personopplysninger. Etter store lekkasjer øker faren for misbruk av fødselsnummer – da er kredittsperre førstehjelpen.
Datatilsynet: Tilsynsmyndigheten for personvern og kredittopplysningsvirksomhet i Norge. Datatilsynet veileder forbrukere og behandler klager – for eksempel på ulovlig kredittsjekk.
Delbetaling (BNPL): «Kjøp nå, betal senere»-løsninger i butikk og på nett. Krever normalt en kredittvurdering i kassen – med aktiv kredittsperre stopper kjøpet. Se delbetaling og kredittkort.

E

Effektiv rente: Den virkelige prisen på et lån: nominell rente pluss alle gebyrer og omkostninger, regnet om til årlig rente. Sammenlign alltid effektiv rente – og prøv kalkulatoren vår for å se hva et lån koster.
eID (elektronisk ID): Elektronisk legitimasjon som BankID, Buypass eller Commfides. Byråene krever sikker identifisering når du legger inn eller opphever kredittsperre, og i praksis brukes som regel BankID.

F

Forbrukslån: Lån uten sikkerhet, ofte med høy effektiv rente. Lett tilgjengelig – og en av hovedgrunnene til at mange velger kredittsperre som vern mot impulslån.
Foreldelse: At et krav faller bort fordi det er blitt for gammelt uten at kreditor har avbrutt fristen – som hovedregel etter tre år. Foreldede krav kan ikke kreves inn og skal heller ikke stå som anmerkning.
Forliksklage: Klage til forliksrådet for å få fastslått et pengekrav. Er ofte det rettslige skrittet som utløser adgangen til å registrere betalingsanmerkning mot privatpersoner.
Frivillig kredittsperre: Det formelle navnet på sperren du selv velger å legge inn – i motsetning til sperrer byrået setter av eget tiltak, for eksempel ved mistanke om identitetstyveri. Retten følger av kredittopplysningsloven og er gratis. Se slik gir du deg selv kredittsperre.
Fødselsnummer: Ditt ellevesifrede identifikasjonsnummer. Det er ikke hemmelig i juridisk forstand – og nettopp derfor bør ikke fødselsnummeret alene kunne gi noen kreditt i ditt navn. Sperren sørger for det.

G

Gjeldsinformasjonsloven: Loven fra 2017 som gjorde gjeldsregistrene mulige. Den lar finansforetak rapportere usikret gjeld til gjeldsinformasjonsforetak, slik at långivere ser samlet gjeld før de gir nye lån.
Gjeldsregisteret: Fellesbetegnelse på gjeldsinformasjonsforetakene som viser all din usikrede gjeld (forbrukslån, kredittkort, fakturakjøp). Banker bruker dem ved kredittvurdering – og kredittsperren din gjelder ikke her. Les om Gjeldsregisteret og sperre.
Gjenpart (gjenpartsbrev): Kopien du har krav på hver gang noen henter kredittopplysninger om deg. Gjenparten viser hvem som sjekket deg og hvilke opplysninger som ble utlevert – i dag oftest digitalt. Les mer om gjenpartsbrevet.
Grunnboken: Det offentlige registeret over rettigheter i fast eiendom hos Kartverket – hjemmel, pant og andre heftelser. Grunnboken er åpen for alle og påvirkes ikke av kredittsperre. Se tinglyst pant i bolig.

H

Heftelse: En tinglyst forpliktelse som hviler på en eiendom eller gjenstand – pant, utlegg eller rådighetsbegrensninger. Heftelser følger objektet og er synlige i grunnboken eller Løsøreregisteret for alle som undersøker.

I

ID-tyveri (identitetstyveri): At noen bruker navnet, fødselsnummeret eller BankID-en din til å opptre som deg – typisk for å ta opp lån eller handle på kreditt. Kredittsperre er det mest effektive enkelttiltaket. Les kredittsperre mot ID-tyveri.
Inkasso: Innkreving av forfalte pengekrav, som regel gjennom et inkassoforetak. Inkasso i seg selv gir ikke betalingsanmerkning – det krever mer. Se anmerkning vs. inkasso.
Inkassovarsel: Det lovpålagte varselet kreditor må sende med minst 14 dagers frist før saken kan gå til inkasso. Et inkassovarsel er ikke en betalingsanmerkning – men et signal om å handle før kostnadene vokser.
Innsynsrett: Din rett til å få vite hvilke opplysninger et kredittopplysningsbyrå har registrert om deg, gratis. Byråene har egne innsynsløsninger på nett. Se innsyn hos byråene og bruk gjerne brevmalen for innsynskrav.
Intet til utlegg: Namsmannens konklusjon når du verken har lønn, trygd eller eiendeler det kan tas utlegg i. Registreres i Løsøreregisteret og regnes som en tung betalingsanmerkning. Les mer om «intet til utlegg».

K

Kredittevne: Din evne til å betjene ny gjeld med inntekten og forpliktelsene du har. Långiver plikter å vurdere kredittevnen din – og skal avslå søknaden hvis den ikke holder.
Kredittkort: Betalingskort med innvilget kredittramme. Selve rammen synes i gjeldsregistrene som rentebærende eller ikke-rentebærende gjeld – og nye kort krever kredittsjekk, som sperren stopper.
Kredittopplysning: Opplysninger som brukes til å vurdere om en person eller virksomhet er kredittverdig – for eksempel inntektstall, betalingsanmerkninger, næringsinteresser og gjeldsgrad. Behandlingen er strengt regulert i kredittopplysningsloven.
Kredittopplysningsbyrå: Virksomhet med tillatelse til å samle inn og utlevere kredittopplysninger, som Experian, Dun & Bradstreet og Creditsafe. Byråene står under tilsyn av Datatilsynet. Se oversikten over byråene i Norge.
Kredittopplysningsforskriften: Forskriften som utfyller kredittopplysningsloven, blant annet med regler om når betalingsanmerkninger kan registreres og når de skal slettes. Trådte i kraft sammen med loven 1. juli 2022.
Kredittopplysningsloven: Lov av 20. desember 2019 nr. 109 om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, i kraft 1. juli 2022. Loven gir deg blant annet retten til å sperre deg selv, rett til gjenpart og rett til innsyn.
Kredittscore: Et tall som oppsummerer hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg, beregnet av kredittopplysningsbyråene ut fra alder, inntekt, anmerkninger, gjeld og mer. Les hva kredittscore er og hvordan du forbedrer den.
Kredittsjekk: Et oppslag hos et kredittopplysningsbyrå for å vurdere betalingsevnen din – vanlig ved lån, kreditt, mobilabonnement og avtaler der du betaler etterskuddsvis. Krever saklig behov. Les hva en kredittsjekk er.
Kredittsperre: En frivillig sperre du selv legger inn hos kredittopplysningsbyråene, som hindrer at opplysninger om deg utleveres ved kredittvurdering. Den som prøver å kredittsjekke deg, får bare en melding om at du er sperret. Les mer om hva en kredittsperre er.
Kredittvurdering: Helhetsvurderingen av om du bør få kreditt, basert på kredittopplysninger, score og långiverens egne opplysninger. Långivere plikter å kredittvurdere deg før de gir lån – og skal avslå hvis du trolig ikke kan betjene lånet.

L

Løsøreregisteret: Brønnøysundregistrenes register over pant i løsøre – blant annet salgspant i bil, utleggspant og «intet til utlegg». Se pant i bil og løsøre.

M

Mislighold: Når en avtale ikke oppfylles – for pengekrav: når du ikke betaler ved forfall. Vedvarende mislighold kan ende med inkasso, rettslige skritt og betalingsanmerkning.

O

Omtvistet krav: Et krav du har innsigelser mot – for eksempel fordi varen aldri kom eller beløpet er feil. Omtvistede krav skal ikke inndrives ved ordinær inkasso og skal ikke gi betalingsanmerkning før tvisten er avgjort. Se feilaktig anmerkning.

P

Personvernnemnda: Klageorganet som overprøver Datatilsynets vedtak. Er du uenig i Datatilsynets avgjørelse i en sak om kredittopplysninger, kan saken bringes inn for Personvernnemnda.
Phishing: Svindelmetode der falske e-poster, SMS-er eller nettsider lurer deg til å oppgi passord, kortnummer eller BankID. Ofte første steg i ID-tyveri – og en god grunn til å sperre seg etter lekkasjer.

R

Reservasjonsregisteret: Brønnøysundregistrenes register der du reserverer deg mot telefonsalg og adressert reklame. Har ingenting med kredittsperre å gjøre – se forskjellen.
Retting og sletting: Er kredittopplysningene om deg feil eller utdaterte, kan du kreve at byrået retter eller sletter dem. Byrået må da undersøke og svare deg. Se feil i kredittopplysningene.
Rettslig skritt: Formelle inndrivingsskritt som forliksklage eller begjæring om utlegg. For privatpersoner kan betalingsanmerkning som hovedregel først registreres en tid etter at rettslig skritt er iverksatt. Se når anmerkning registreres.

S

Saklig behov: Lovens krav for å hente kredittopplysninger om deg: Den som spør, må ha et reelt behov, typisk fordi du har søkt kreditt eller de tar en kredittrisiko på deg. Nysgjerrighet er aldri saklig behov. Se hvem som kan kredittsjekke deg.
Salgspant: Pant selgeren eller långiveren har i en gjenstand du kjøper på kreditt – typisk billånet som er sikret med pant i bilen. Salgspant i motorvogn tinglyses i Løsøreregisteret og er offentlig tilgjengelig.
Sikret gjeld: Gjeld med pant i bolig, bil eller annet – for eksempel boliglån og billån. Panten tinglyses offentlig i grunnboken eller Løsøreregisteret og skjules ikke av kredittsperre.
Skattelistene: Skatteetatens årlige oversikt over inntekt, formue og utlignet skatt. Alle kan søke med innlogging – men du får beskjed om hvem som har søkt på deg. Kredittsperren gjelder ikke her. Se skattelistene og kredittsperre.
Sperremelding: Meldingen den som forsøker å kredittsjekke en sperret person får: kun beskjed om at vedkommende har kredittsperre – ingen score, tall eller anmerkninger. Se dette ser den som sjekker deg.

T

Tinglysing: Offentlig registrering av rettigheter – pant i bolig tinglyses i grunnboken, pant i løsøre i Løsøreregisteret. Tinglyste heftelser er synlige for alle som slår opp, uavhengig av kredittsperre.

U

Usikret gjeld: Gjeld uten pant eller annen sikkerhet: forbrukslån, kredittkort og faktura-/delbetalingskjøp. All usikret gjeld rapporteres til gjeldsregistrene og synes der uansett kredittsperre.
Utleggsforretning: Namsmannens behandling av en begjæring om utlegg – som ender i utleggstrekk, utleggspant eller «intet til utlegg». Utfallet registreres og gir betalingsanmerkning.
Utleggspant: Pant namsmannen tar i eiendelene dine ved en utleggsforretning, for eksempel i bolig eller bil. Tinglyses offentlig og gir som regel også betalingsanmerkning.
Utleggstrekk: Trekk namsmannen beslutter direkte i lønn eller trygd for å dekke et krav. Sammen med utleggspant er det et mulig utfall av en utleggsforretning – og registreres som betalingsanmerkning så lenge trekket løper.
Utlånsforskriften: Forskriften som setter rammer for bankenes utlån – blant annet at samlet gjeld normalt ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt, og krav til betjeningsevne og avdrag på forbrukslån.