Er kredittsperre gratis?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Ja: Kredittsperre skal være gratis. Det gjelder å registrere den, å ha den stående og å oppheve den – hos alle de fem byråene. Her ser vi på hva gratisretten faktisk omfatter, og hvordan du skiller den lovfestede sperren fra kommersielle abonnementer.

Spørsmålet er høyst betimelig, for rundt alt som handler om kredittopplysninger og ID-sikkerhet finnes det også betalte tjenester. Da er det lett å tro at skikkelig beskyttelse må koste noe. Det må den ikke: Kjernen – selve kredittsperren – er en rettighet du har etter kredittopplysningsloven § 16, og Datatilsynet slår fast at frivillig kredittsperre skal være gratis og kunne oppheves når som helst.

Gratisretten: hva den bygger på

Selve lovteksten i § 16 bruker ikke ordet «gratis» – den slår fast retten til å sperre seg. Men Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsbyråene, er tydelig i sin veiledning: Frivillig kredittsperre skal være gratis. I praksis tar da heller ingen av de fem byråene – Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg) – betalt for å registrere eller oppheve en sperre.

Gratisretten gjelder hele livsløpet til sperren. Du betaler ikke noe for å legge den inn, det løper ingen avgift mens den står, og det koster ikke noe å slå den av og på – heller ikke om du gjør det ti ganger i året. Hvordan du rent praktisk går frem, står i slik gir du deg selv kredittsperre.

Retten gjelder alle: privatpersoner, unge og gamle – og også deg som driver enkeltpersonforetak, siden ENK etter nytt regelverk behandles som fysiske personer. Ingen grupper er henvist til betalte løsninger for å få det samme vernet.

Dette skal du aldri betale for

• Å registrere kredittsperre hos et kredittopplysningsbyrå.
• Å oppheve sperren – permanent eller midlertidig ved en lånesøknad.
• Å få innsyn i hvilke opplysninger byråene har lagret om deg, inkludert en forklaring på kredittscoren.
• Å få vite hvilke utleveringer som er gjort om deg de siste seks månedene.
• Gjenpartsbrevet du får når noen har kredittsjekket deg.
• Å få rettet eller slettet feilaktige opplysninger.

Alt dette er lovfestede rettigheter etter kredittopplysningsloven – ikke tjenester byråene kan velge å prise. Innsynsretten er for øvrig et undervurdert gratisverktøy: Med den kontrollerer du både at opplysningene om deg stemmer, og at sperren din faktisk er registrert. Les mer i innsynsretten: se hva byråene har lagret.

Sperre er gratis – «ID-vakt» er butikk

Ved siden av de lovfestede rettighetene finnes det et marked av kommersielle tjenester: abonnementer som overvåker kredittaktivitet, varsler om oppslag, tilbyr «ID-forsikring» eller lover å ordne opp ved identitetstyveri. Slike tjenester kan koste et fast beløp i måneden, og de markedsføres gjerne nettopp mot frykten for ID-tyveri.

Dette er ikke kredittsperre. Et betalt varslingsabonnement kan i beste fall fortelle deg at noe har skjedd – sperren hindrer at det skjer. Og basisvarslingen har du allerede gratis: Gjenpartsbrevet er lovens egen varslingsordning og sendes deg automatisk hver gang kredittopplysninger om deg utleveres.

Vi navngir bevisst ingen produkter her: Tilbudene endrer seg, og poenget er prinsippet. De lovfestede rettighetene er gratis; alt du betaler for, er tillegg du bør vurdere kritisk.

Hva om noen krever betaling?

Blir du bedt om å betale for å registrere eller oppheve en kredittsperre, bør varsellampene blinke. Sjekk først at du faktisk er på byråets offisielle sperreside – lenkene finnes hos Datatilsynet og i vår oversikt over kredittopplysningsbyråene. Står kravet fra selve byrået, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med bransjen (telefon 22 39 69 00).

Vær også skeptisk til nettsider som tilbyr å «ordne kredittsperre for deg» mot betaling. Du trenger ingen mellommann: Sperren registrerer du selv, med egen elektronisk ID, direkte hos byråene – og det er både tryggest og gratis.

Koster det noe å leve med sperren?

I kroner: nei. Men det er redelig å nevne at sperren har en praktisk «kostnad» i form av litt ekstra friksjon: Du må oppheve den før du kan handle på faktura, ta opp lån eller tegne enkelte abonnementer, og legge den inn igjen etterpå. For de fleste er det en liten pris – og for mange er friksjonen selve poenget. Hvor lenge sperren står, og hvor enkelt av- og påslag er, kan du lese i hvor lenge varer en kredittsperre?

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å oppheve kredittsperren igjen?

Nei. Oppheving er en del av den samme gratisretten som registreringen. Du logger inn hos byrået med elektronisk ID og slår sperren av – uten gebyr, uansett hvor mange ganger du gjør det. Datatilsynet er tydelig på at sperren skal kunne oppheves når som helst, og ingen av de fem byråene tar betalt for det.

Er innsyn hos kredittopplysningsbyråene også gratis?

Ja. Etter kredittopplysningsloven § 17 har du rett til gratis innsyn i opplysningene byråene har om deg, en forklaring på kredittscoren og en oversikt over utleveringer de siste seks månedene. Du skal aldri betale for å se dine egne kredittopplysninger – det gjelder hos alle byråene, uavhengig av sperre.

Hva gjør jeg hvis en tjeneste tar betalt for kredittsperre?

Ikke betal. Kontroller at du bruker byråenes offisielle sperresider – Datatilsynet har den autoritative listen med lenker. Krever et kredittopplysningsbyrå selv betaling for å registrere eller oppheve sperre, kan du klage til Datatilsynet på telefon 22 39 69 00. Tredjeparter som selger «hjelp til sperring», trenger du rett og slett ikke.