Kredittsperre med BankID

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

For å registrere eller oppheve en kredittsperre må du legitimere deg med elektronisk ID – det er et lovkrav. Hos fire av de fem byråene betyr det i praksis BankID. Her ser vi på hvordan innloggingen foregår, hvorfor kravet finnes, og hva du gjør hvis BankID-en din er sperret eller mistet.

BankID er den mest utbredte elektroniske ID-en i Norge, og for de aller fleste er den raskeste veien til komplett kredittsperre nettopp BankID pluss Vipps. Selve innloggingene er identiske med dem du kjenner fra nettbanken og offentlige tjenester – det er ingenting nytt å lære.

Loven krever elektronisk ID

Kravet står i kredittopplysningsloven § 16 tredje ledd: «Den som ønsker å registrere eller oppheve en kredittsperre, skal legitimere seg ved bruk av elektronisk ID.» Kravet gjelder altså begge veier – både når du legger inn sperren, og når du senere fjerner den.

Grunnen er enkel: Kredittsperren er et kraftig verktøy, og byråene må være helt sikre på at det faktisk er deg. Uten et strengt identitetskrav kunne hvem som helst med navnet og fødselsnummeret ditt lagt inn – eller enda verre, opphevet – en sperre i ditt navn. Legg merke til at loven sier «elektronisk ID», ikke «BankID»: Hvilke eID-løsninger som tilbys, bestemmer hvert enkelt byrå. Les mer om begrepet i ordlisten under eID (elektronisk ID).

Slik foregår innloggingen hos byråene

Fire av de fem byråene bruker BankID til innlogging, mens Bislab har valgt Vipps:

• Experian – BankID via Min Experian.
• Dun & Bradstreet – BankID via Min side på soliditet.no.
• Creditsafe – BankID via Min side (alternativ med legitimasjonskopi finnes).
• Bislab – Vipps, bekreftes i appen på mobilen.
• Tietoevry (Infotorg) – BankID via infotorg.no.

Innloggingen fungerer som du er vant til: Du oppgir fødselsnummer, bekrefter i BankID-appen eller med kodebrikke og personlig passord, og er inne. Deretter finner du sperrevalget hos byrået og aktiverer det. Hele runden gjennom alle fem byråene er beskrevet i steg-for-steg-guiden.

BankID er en elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå – den samme legitimeringen du bruker mot nettbanken og offentlige tjenester. Det er nettopp derfor byråene kan la deg styre noe så viktig som kredittsperren din gjennom en ren nettløsning, uten skjemaer, oppmøte eller ventetid: Innloggingen beviser hvem du er med samme styrke som fysisk legitimasjon.

Merk at Vipps-innloggingen hos Bislab bygger på samme sikkerhetsnivå-tankegang: Også Vipps bekrefter identiteten din elektronisk. Har du både BankID og Vipps klare før du starter, glir hele prosessen unna på under en time.

Sikkerhet: aldri del BankID-en din

BankID er strengt personlig – den er ditt elektroniske pass og din elektroniske signatur i ett. Politiets råd er klare, oppsummert i mottoet «Stopp, tenk, sjekk»: Del aldri BankID, passord eller engangskoder med noen, uansett hvem de utgir seg for å være. Banken og politiet ber aldri om BankID-en din, verken på telefon, SMS eller e-post.

Dette siste poenget er verdt å merke seg: Kredittsperren beskytter deg mot misbruk av kredittopplysningene dine, men den beskytter ikke mot at noen får kontroll over selve eID-en din. Godt BankID-vett er derfor en forutsetning for at sperren skal ha verdi. Behandle BankID-en som du behandler passet ditt – og reager umiddelbart hvis noe virker galt, for eksempel innloggingsvarsler du ikke kjenner igjen. Mer om trygg bruk finner du hos BankID.

BankID sperret eller mistet? Dette gjør du

Mistenker du at noen har fått tilgang til BankID-en din, skal du kontakte banken umiddelbart – de fleste banker lar deg også sperre BankID direkte i nettbanken eller mobilbanken. Ny BankID får du deretter utstedt av banken din. Vær oppmerksom på at det er banken, ikke kredittopplysningsbyråene, som administrerer BankID.

Ved mistanke om at noen faktisk har misbrukt identiteten din, bør du i tillegg anmelde forholdet til politiet via politiet.no, følge nøye med på gjenpartsbrev og post fra långivere – og sørge for at kredittsperren står hos alle fem byråene, slik at videre misbruk stanses. Sperren er noe av det mest effektive du kan gjøre i en slik situasjon, nettopp fordi den stopper nye kredittvurderinger uansett hva svindleren vet om deg.

Står du midlertidig uten BankID, er du ikke låst ute fra kredittsperren: Bislab bruker Vipps, Creditsafe har en løsning med legitimasjonskopi, og enkelte tjenester kan støtte andre eID-er. Alternativene er samlet i artikkelen om kredittsperre uten BankID. Trenger du å hjelpe et familiemedlem som ikke mestrer eID, se guiden om å hjelpe andre med kredittsperre – men husk at eID-en alltid er personlig.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke BankID-appen i stedet for kodebrikke?

Ja, som regel. BankID-innloggingen hos byråene fungerer på samme måte som i nettbanken, og du bekrefter normalt med den metoden du ellers bruker – BankID-appen eller kodebrikke med personlig passord. Det er banken din som bestemmer hvilke BankID-varianter du har tilgang til, ikke kredittopplysningsbyråene.

Er det trygt å bruke BankID hos kredittopplysningsbyråene?

Ja, så lenge du selv går til byråenes offisielle nettsider og aldri følger lenker fra uventede e-poster eller SMS-er. Innloggingen skjer gjennom BankID-systemet, på samme måte som hos banken og offentlige etater. Skriv gjerne inn adressen manuelt i nettleseren, og sjekk at du er på riktig domene før du logger inn.

Hva gjør jeg hvis BankID-en min er sperret når jeg skal sperre meg?

Kontakt banken din for å få gjenåpnet eller utstedt ny BankID – det er banken som administrerer den. I mellomtiden kan du komme i gang likevel: Bislab bruker Vipps til innlogging, og Creditsafe tilbyr registrering med legitimasjonskopi. Fullfør deretter resten av byråene så snart BankID-en er på plass igjen.