Hjelpe andre med kredittsperre

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du kan hjelpe foreldre, voksne barn eller andre du bryr deg om med å legge inn kredittsperre – men på én betingelse: Den det gjelder må selv identifisere seg med sin egen elektroniske ID. Her er den trygge fremgangsmåten, og det du bør vite om vergemål og fullmakter.

Behovet er reelt: Eldre er attraktive mål for svindlere, unge voksne kan trenge et vern mot impulsive forbrukslån, og mennesker i sårbare faser kan ha god nytte av at noen tar initiativet. En kredittsperre er gratis, reversibel og et av de mest effektive grepene som finnes – og med litt planlegging kan dere fikse hele runden sammen på en kveld.

Grunnregelen: eID er personlig

Kredittopplysningsloven § 16 tredje ledd krever at den som vil registrere eller oppheve en kredittsperre, legitimerer seg med elektronisk ID. Og elektronisk ID – BankID, Vipps eller annen eID – er strengt personlig. Det betyr to ting i praksis:

• Du kan ikke sperre noen andre med din BankID – innloggingen identifiserer deg, ikke den du hjelper.
• Du skal ikke låne den andres BankID eller koder, heller ikke med samtykke – deling av BankID er brudd på vilkårene og skaper risiko for begge parter.

Rammen for all hjelp er derfor: Den det gjelder gjennomfører selv identifiseringen, mens du bidrar med alt det andre – finne frem riktige nettsider, forklare stegene, holde oversikt over byråene og ta vare på kvitteringene.

Slik gjør dere det i praksis: sitt sammen

1. Forbered dere: Sjekk at BankID-en til den det gjelder virker (test i nettbanken), og at Vipps er installert til bruk hos Bislab. Sett av en time uten avbrytelser.
2. Gå gjennom hvorfor: Forklar hva sperren gjør – og at den kan oppheves når som helst. Det gjør det tryggere å si ja, særlig for eldre som er redde for å «låse seg ute».
3. Ta byråene ett for ett: Du navigerer gjerne på skjermen, men selve innloggingen bekrefter den det gjelder selv – med sin egen BankID eller Vipps. Følg rekkefølgen i steg-for-steg-guiden.
4. Dokumenter: Ta skjermbilde av sperrestatusen hos hvert byrå, og noter datoen. Lagre gjerne alt i en mappe dere begge vet om.
5. Avtal etterkontroll: Bli enige om at dere sjekker statusen sammen om noen dager – og gjerne årlig.

Bor dere langt fra hverandre, kan dere gjøre det samme over en videosamtale: Du forklarer og viser vei, mens den det gjelder sitter med egen skjerm og egen eID og gjør innloggingene selv. Prinsippet er det samme som ved fysisk oppmøte – veiledning er greit, overtakelse er det ikke. Be aldri om at koder leses opp «for å gjøre det enklere».

Aldri overta andres BankID – heller ikke «for å hjelpe»

Det kan føles praktisk å bare få kodene til far eller datter og ordne alt selv. Ikke gjør det. BankID er juridisk sett den andres signatur, og politiets råd er utvetydige: Del aldri BankID med noen – og be aldri om andres. Banken og politiet ber aldri om BankID, og det bør heller ikke du.

Grunnene er flere: Deling svekker det rettslige vernet hvis noe senere bestrides, det bryter vilkårene for BankID-avtalen, og det etablerer en vane som svindlere kan utnytte – «det pleier jo å være greit at noen andre bruker koden min». Spesielt for eldre er det en viktig beskyttelse at regelen er absolutt og uten unntak: Ingen legitime hjelpere trenger BankID-en din.

Når den det gjelder ikke kan bruke eID selv

Noen klarer ikke å gjennomføre en elektronisk innlogging selv – på grunn av demens, alvorlig sykdom eller andre forhold. Da finnes det formelle spor, men de krever mer:

Vergemål: Er det oppnevnt verge med mandat som omfatter økonomiske forhold, kan vergen på nærmere vilkår representere personen overfor ulike aktører. Hva vergen konkret kan gjøre hos kredittopplysningsbyråene, og hvordan det dokumenteres, varierer – ta kontakt med byrået og med Statsforvalteren, som forvalter vergemålsordningen, for å avklare fremgangsmåten i deres tilfelle.

Legalfullmakt og fremtidsfullmakt: Vergemålsloven gir nærstående en begrenset adgang til å ivareta dagligdagse økonomiske forhold for familiemedlemmer som ikke lenger kan gjøre det selv, og en fremtidsfullmakt kan gi en selvvalgt person myndighet fra det tidspunktet man ikke lenger kan ivareta egne interesser. Om og hvordan slike fullmakter kan brukes overfor byråene, må avklares konkret – regn ikke med at det går automatisk, og vær forberedt på at byråene kan kreve dokumentasjon.

Det viktigste rådet er derfor å handle tidlig: Hjelp gjerne foreldre med å legge inn sperren mens de fortsatt håndterer sin egen eID – da er beskyttelsen på plass før spørsmålet om fullmakter i det hele tatt melder seg. Mangler BankID, finnes det alternativer som Vipps hos Bislab og Creditsafes ordning med legitimasjonskopi – se artikkelen om kredittsperre uten BankID.

Typiske situasjoner

Eldre foreldre

Svindel rettet mot eldre går ofte via telefon og falske «bankmedarbeidere». En kredittsperre reduserer skadepotensialet betydelig: Selv om en svindler lurer til seg opplysninger, stopper kredittvurderingen. Kombiner sperren med en fast avtale om at ingen i familien noen gang ber om BankID-koder. Mer i artikkelen om kredittsperre for eldre og pårørende.

Unge voksne

For unge som nettopp har fått egen økonomi, kan sperren fungere som en bevisst terskel mot impulsive kredittkjøp – en pause-knapp de selv styrer. Husk at initiativet må komme fra – eller i det minste forankres hos – den det gjelder: Det er deres sperre og deres eID. Se egen artikkel om kredittsperre for unge voksne.

Gjeldsproblemer i familien

Sliter noen du er glad i med gjeld, kan kredittsperren være et konkret og verdig første skritt – en beslutning om at ny gjeld ikke skal gjøre vondt verre. Møt personen uten moralisering, og minn om at NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis på telefon 55 55 33 39. Les mer i artikkelen om kredittsperre ved gjeldsproblemer.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg legge inn kredittsperre for moren min med hennes BankID?

Nei. BankID er personlig, og du skal ikke bruke andres – heller ikke med samtykke. Det riktige er å sitte sammen: Du finner frem nettsidene og veileder, mens moren din selv bekrefter innloggingene med sin egen BankID eller Vipps. Slik blir sperren gyldig registrert, og ingen av dere tar noen risiko.

Hva gjør vi hvis den jeg vil hjelpe ikke har BankID?

Sjekk alternativene: Bislab bruker Vipps til innlogging, og Creditsafe godtar registrering med legitimasjonskopi sendt per post eller e-post. For de øvrige byråene kan dere kontakte kundeservice og spørre om manuelle løsninger. Vurder også om personen kan skaffe en eID via banken sin – det gjør både sperren og annen hverdagsøkonomi enklere.

Kan en verge registrere kredittsperre for den de er verge for?

Det kan være mulig, avhengig av vergens mandat og byråets rutiner, men det skjer ikke automatisk gjennom en vanlig innlogging – eID-kravet gjelder som utgangspunkt personen selv. Ta kontakt med kredittopplysningsbyrået og med Statsforvalteren for å avklare hva mandatet omfatter og hvilken dokumentasjon som kreves i det konkrete tilfellet.