Kredittsjekk deg selv gratis

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du kan når som helst se hva kredittopplysningsbyråene har registrert om deg – gratis, digitalt og uten at det registreres mot deg. Her er fremgangsmåten hos alle fem byråene, pluss uScore og gjeldsregistrene.

Skal du søke boliglån, har du fått et uventet gjenpartsbrev, eller er du bare nysgjerrig på hvordan økonomien din ser ut utenfra? Da er en selvsjekk stedet å starte. Alt du trenger er BankID eller Vipps, og noen minutter per byrå.

Det viktigste først, fordi mange nøler unødvendig: Å sjekke deg selv er ikke en kredittsjekk. Innsyn i egne opplysninger er en lovfestet rettighet, det registreres ikke som en kredittforespørsel, det påvirker ikke kredittscoren din, og ingen andre får vite om det. Du kan sjekke deg selv så ofte du vil – helt uten bivirkninger.

Selvinnsyn er ikke en kredittsjekk

En kredittsjekk er at en annen virksomhet får utlevert opplysninger om deg for å vurdere kredittevnen din. Når du selv logger inn og ser dine egne data, er det noe helt annet: innsyn etter kredittopplysningsloven § 17. Det utløser ikke gjenpartsbrev, det havner ikke i noen utleveringslogg som andre kan se, og det kan ikke brukes i noen kredittvurdering.

Husk også at opplysninger om tidligere kredittforespørsler uansett ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 13). Verken egne innsyn eller andres oppslag «sliter» altså på scoren din. Myten om at man ikke bør «sjekke seg for ofte», kan du trygt legge død.

Slik sjekker du deg selv hos hvert byrå

Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge, og de har hver sin registrering av deg. Vil du ha hele bildet, må du innom alle fem – akkurat som med kredittsperre:

Hos byråene med selvbetjeningsportal tar det bare minutter. Hos Tietoevry (Infotorg) og eventuelt Creditsafe ber du om innsyn via kundeservice – det er også gratis, men tar litt lengre tid. Vil du bruke den formelle veien med et skriftlig innsynskrav, finner du fremgangsmåte og brevmal i innsynsretten: se hva byråene har lagret.

uScore – gratis kredittscore på minutter

En snarvei mange bruker, er uScore – en gratis forbrukertjeneste der du logger inn med Vipps eller BankID og ser din egen kredittscore med forklaring. Tjenesten eies av Defero AS og bygger på data fra Creditsafe.

uScore er et fint utgangspunkt for å følge med over tid, men husk begrensningen: Du ser bildet slik ett byrå tegner det. De andre byråene har egne modeller og kan vurdere deg annerledes – derfor bør en grundig sjekk fortsatt innom alle fem. Og som med byråportalene gjelder det samme prinsippet: Å se din egen score her er innsyn, ikke en kredittsjekk, og registreres ikke mot deg. Hva score-tallet faktisk uttrykker, kan du lese i hva er kredittscore.

Sjekk gjelden din i gjeldsregistrene

Kredittopplysningsbyråene viser ikke selve gjeldslisten din – den finner du i gjeldsregistrene. To gjeldsinformasjonsforetak fører oversikt over all usikret gjeld i Norge: Gjeldsregisteret AS (gjeldsregisteret.com) og Norsk Gjeldsinformasjon AS (norskgjeld.no). Logg inn hos ett av dem, så ser du gratis:

• Forbrukslån og nedbetalingslån uten sikkerhet
• Kredittkort – både brukt kreditt og innvilget ramme
• Rammekreditter og faktureringskort

Merk at boliglån, billån og studielån ikke er med – registrene omfatter kun usikret gjeld. Og et poeng som overrasker mange: Ubenyttede kredittrammer står der også, og byråene kan bruke gjeldsopplysningene i kredittscoren. Det gamle kredittkortet du aldri bruker, er altså synlig. Mer om registrene finner du hos gjeldsregistrene.

Hva bør du se etter?

Når du først er innlogget, bruk sjekken aktivt. Se særlig etter:

• Betalingsanmerkninger: Har du noen? Er de reelle – og er oppgjorte krav faktisk fjernet? Betalte anmerkninger skal slutte å brukes straks (§ 24).
• Grunndata: Stemmer navn og folkeregistrert adresse?
• Inntektstall: Er tallene fra skattefastsettingen riktige og oppdaterte?
• Gjeldsbildet: Ligger det kredittkort eller rammer der du hadde glemt – eller ikke kjenner til?
• Utleveringer: Hvem har fått opplysninger om deg i det siste? Ukjente mottakere bør undersøkes – se ulovlig kredittsjekk.

Finner du feil, har du krav på retting – prosessen står i feil i kredittopplysningene. Og ligger det gjeld eller oppslag der du ikke kjenner igjen, kan det være tegn på misbruk av identiteten din: Da bør du gå gjennom sjekklisten ved ID-tyveri.

En praktisk rutine: hele selvsjekken på under en time

Vil du gjøre det grundig, kan hele runden gjennomføres på en kveld. Slik kan en komplett selvsjekk se ut:

1. Logg inn hos byråene med portal – Experian, Dun & Bradstreet, Bislab og eventuelt Creditsafe – og noter score og registrerte opplysninger hos hver.
2. Send innsynsforespørsel til Tietoevry (Infotorg) via kundeservice, siden de ikke har selvbetjent portal.
3. Logg inn i ett av gjeldsregistrene og gå gjennom gjeldslisten – lån for lån, ramme for ramme.
4. Noter avvik: feil opplysninger, ukjent gjeld, ukjente utleveringer.
5. Følg opp det du fant: rettekrav ved feil, oppsigelse av rammer du ikke trenger, klage ved ukjente oppslag.

Gjør du dette én gang, har du samtidig etablert innloggingene – neste runde tar bare minutter. Mange kombinerer den årlige selvsjekken med en kontroll av at kredittsperren står som den skal hos alle fem byråene.

Hvor ofte bør du sjekke deg selv?

Det finnes ingen fasit, men et fornuftig minimum for de fleste er én gjennomgang i året – og alltid i disse situasjonene:

• Før du søker boliglån eller annen større kreditt, så du vet hva långiveren får se
• Etter et uventet gjenpartsbrev
• Etter at du har vært rammet av datainnbrudd eller lekkasjer
• Etter at en betalt anmerkning skulle vært fjernet

Og har du lagt inn kredittsperre, er selvinnsynet også måten å kontrollere at sperren faktisk står aktiv hos alle byråene – se slik sjekker du at sperren er aktiv.

Ofte stilte spørsmål

Synker kredittscoren min hvis jeg sjekker meg selv ofte?

Nei. Selvinnsyn er en lovfestet rettighet etter kredittopplysningsloven § 17 og registreres ikke som en kredittsjekk. I tillegg fastsetter § 13 at opplysninger om tidligere kredittforespørsler uansett ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Du kan altså sjekke deg selv hver uke uten at det påvirker score eller fremtidige søknader det minste.

Er det virkelig gratis å kredittsjekke seg selv?

Ja. Innsyn i egne opplysninger hos kredittopplysningsbyråene er gratis etter loven, gjeldsregistrene gir gratis innsyn i egen gjeld, og uScore er en gratis forbrukertjeneste. Du trenger aldri betale for å se dine egne kredittopplysninger – vær skeptisk til tjenester som tar seg betalt for noe loven gir deg vederlagsfritt.

Hvorfor viser byråene forskjellige tall om meg?

Fordi hvert byrå har sin egen database, sin egen scoremodell og sin egen oppdateringsrytme. Grunnlagsdataene kommer riktignok fra de samme kildene – Brønnøysundregistrene, skattefastsettingen og gjeldsregistrene – men vektingen og skalaen er byråets egen. Derfor kan du ha god score ett sted og middels et annet, og derfor bør du sjekke alle fem når det virkelig gjelder.

Hva gjør jeg hvis jeg finner noe jeg ikke kjenner igjen?

Ta det på alvor, men i riktig rekkefølge. En ukjent kredittramme kan være et gammelt kort du har glemt – kontakt utstederen og få avklart det. En ukjent utlevering kan være en lovlig sjekk fra et abonnement du har. Men står det gjeld du beviselig aldri har tatt opp, eller oppslag fra långivere du aldri har kontaktet, kan noen ha misbrukt identiteten din: Sperr kredittopplysningene dine, kontakt banken og anmeld forholdet – følg sjekklisten ved ID-tyveri.

Kan jeg se gjelden min med aktiv kredittsperre?

Ja. Kredittsperren gjelder utlevering til andre – den begrenser aldri ditt eget innsyn. Du kan logge inn hos byråene og gjeldsregistrene som normalt med sperren aktiv. Merk også at sperren ikke omfatter gjeldsregistrene i det hele tatt: Bankene har rapporteringsplikt dit uansett, og det finnes ingen reservasjonsadgang der.