Slik sjekker du at sperren er aktiv

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En kredittsperre du tror står, men som ikke gjør det, gir falsk trygghet. Heldigvis er kontrollen enkel: Logg inn hos hvert byrå og se sperrestatusen, bruk den gratis innsynsretten – og les gjenpartsbrevet neste gang noen sjekker deg.

Det er tre gode grunner til å kontrollere sperren. For det første kan en registrering ha feilet uten at du merket det. For det andre er det lett å glemme ett av de fem byråene – da står du med hull i beskyttelsen. Og for det tredje: Har du opphevet sperren midlertidig, for eksempel ved en lånesøknad, vil du være sikker på at den faktisk kom på plass igjen etterpå.

Logg inn og se sperrestatusen hos hvert byrå

Den raskeste kontrollen er å logge inn der du la inn sperren, og se etter at status fortsatt viser aktiv sperre:

• Experian: logg inn på Min Experian med BankID og se sperrestatusen.
• Dun & Bradstreet: logg inn på Min side hos Soliditet med BankID.
• Bislab: logg inn på minside.bislab.no med Vipps.
• Creditsafe: logg inn på Min side hos Creditsafe, eller kontakt kundeservice (info@creditsafe.no) – innsyn er gratis.
• Tietoevry (Infotorg): kontakt kundeservice på onlineservice@tietoevry.com eller telefon 23 14 45 40 og be om bekreftelse på at sperren er registrert.

Ta skjermbilde eller ta vare på svaret fra hvert byrå, med dato. Oppdager du at sperren mangler et sted, legger du den ganske enkelt inn på nytt – fremgangsmåten står i steg-for-steg-guiden.

Be om innsyn – gratis etter § 17

Vil du ha en grundigere kontroll, gir kredittopplysningsloven § 17 deg rett til gratis innsyn hos hvert byrå. Innsynet viser hvilke opplysninger byrået har registrert om deg – inkludert sperren, som selv er en registrert opplysningstype – og i tillegg hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene, og til hvem.

Nettopp utleveringsloggen er gull verdt som kontroll: Står sperren, skal eventuelle oppslag i perioden bare ha resultert i utlevering av sperreinformasjon. Ser du derimot at fullstendige kredittopplysninger er utlevert etter at du mener du sperret deg, er det et klart signal om at noe må rettes opp. Du kan lese mer om innsynsretten i artikkelen om innsyn hos byråene, og bruke vår ferdige brevmal for innsynskrav.

Gjenpartsbrevet bekrefter sperren i praksis

Den tredje kontrollen kommer til deg helt av seg selv. Hver gang noen får utlevert kredittopplysninger om deg, skal byrået samtidig og gratis sende deg gjenpart (kredittopplysningsloven § 18). Det gjelder også når du har sperre: Forsøker noen å kredittsjekke deg, får de kun informasjon om sperren – og gjenpartsbrevet du mottar, viser nettopp det.

Et gjenpartsbrev som viser at bare sperremeldingen ble utlevert, er altså et sunnhetstegn: Sperren virker. Skulle du derimot motta et gjenpartsbrev som viser at score og økonomiske opplysninger er utlevert, vet du at sperren ikke sto hos akkurat det byrået. Les mer om hvordan du tolker brevet i artikkelen om gjenpartsbrevet.

Tegn på at noe er galt – og hva du gjør da

Kontrollene over kan avdekke tre typer avvik, og alle har en løsning:

Sperren mangler hos ett eller flere byråer. Kanskje feilet registreringen, kanskje ble byrået aldri tatt med i runden, eller kanskje glemte du å lukke etter en midlertidig oppheving. Løsningen er uansett den samme: Legg inn sperren på nytt med en gang, og noter dato.

Utleveringsloggen viser fullstendige kredittopplysninger utlevert i en periode du mente å være sperret. Da vet du at beskyttelsen hadde et hull. Legg inn sperren, og vurder utleveringene: Var det en kredittsjekk du selv utløste, eller noe du ikke kjenner igjen?

Du ser oppslag eller mottar gjenpartsbrev du ikke kan knytte til noe du selv har gjort. Det kan være et tegn på at noen forsøker å misbruke identiteten din. Ta det på alvor: Følg punktene i sjekklisten ved ID-tyveri, og kontakt byrået for å få vite mer om hvem som sto bak forespørselen.

Lag en fast kontrollrutine

Kredittsperren krever ingen fornyelse – men en enkel rutine gjør at du fanger opp feil før de får konsekvenser:

• Sjekk sperrestatusen hos alle fem byråene én gang i året – legg det gjerne til en fast dato du husker.
• Sjekk alltid på nytt etter at du har opphevet sperren og lagt den inn igjen, for eksempel rundt en lånesøknad.
• Les alle gjenpartsbrev du mottar – de er varsellampene dine.
• Reager raskt hvis noe ikke stemmer: Legg inn sperren på nytt, og be om innsyn hvis du vil se hva som er utlevert.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør jeg sjekke at sperren er aktiv?

En gang i året er en god grunnrutine for de fleste. I tillegg bør du alltid kontrollere alle fem byråene etter at du har opphevet og gjenopprettet sperren, for eksempel i forbindelse med en lånesøknad – det er i slike overganger feil oftest oppstår. Utover det holder det å følge med på gjenpartsbrevene som kommer.

Koster det noe å be om innsyn hos byråene?

Nei. Innsyn etter kredittopplysningsloven § 17 er gratis, og du har rett til å få vite hvilke opplysninger byrået behandler om deg, få forklart kredittscoren – og se hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene. Innsyn registreres heller ikke som en kredittsjekk og påvirker ikke scoren din.

Kan jeg se hvem som har forsøkt å kredittsjekke meg?

Ja, på to måter. Gjenpartsbrevet forteller deg løpende hvem som har fått utlevert opplysninger – med sperre vil det si sperreinformasjonen. I tillegg viser innsynet hos hvert byrå alle utleveringer de siste seks månedene og hvem mottakerne var. Uventede oppslag kan være et tegn på svindelforsøk og bør følges opp.