Kredittopplysningsloven og retten til å sperre deg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Retten til kredittsperre er ikke en kulant ordning byråene tilbyr av godvilje – den står i loven. Her går vi gjennom kredittopplysningsloven § 16 ledd for ledd, og de andre paragrafene som til sammen gir deg kontroll over kredittopplysningene dine.

Kredittopplysningsloven – lov 20. desember 2019 nr. 109 om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet – trådte i kraft 1. juli 2022, sammen med kredittopplysningsforskriften. Loven regulerer hele kjeden: hvilke opplysninger byråene kan behandle om deg, hvem de kan utlevere dem til, hvilke rettigheter du har, og hvor lenge opplysningene kan brukes.

For deg som privatperson er § 16 selve juvelen i loven. Men paragrafen står ikke alene: Retten til å sperre deg henger sammen med kravet om saklig behov, gjenpartsplikten og innsynsretten. Denne artikkelen gir deg lovens system – vil du heller ha den praktiske innføringen, start med hva er en kredittsperre?

§ 16 første ledd: retten – og sperremeldingen

Første ledd gjør to ting. For det første slår det fast selve retten: «Den registrerte» – altså du – kan motsette deg at opplysninger utleveres. Byrået kan ikke si nei, stille vilkår eller kreve begrunnelse. For det andre lovfester leddet hva som skjer ved et søk: Kun informasjon om kredittsperren kan utleveres. Ikke inntekt, ikke score, ikke betalingsanmerkninger – bare beskjeden om at sperre er registrert.

Denne «sperremeldingen» er viktigere enn den ser ut. Den betyr at loven ikke bare gir deg en rett på papiret, men også definerer nøyaktig hva et byrå har lov til å levere fra seg når sperren står. Hvordan det arter seg i praksis, kan du lese i hva skjer når noen sjekker deg med sperre.

§ 16 andre ledd: unntakene

Sperren er sterk, men ikke absolutt. Andre ledd åpner for utlevering i to tilfeller:

• Banker, kreditt- og finansieringsforetak kan få opplysninger når det skjer «som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger» – altså ikke for å selge deg noe, men fordi annet regelverk pålegger dem å vurdere risiko i egen virksomhet.
• Inkassoforetak kan få opplysninger, typisk i forbindelse med inndriving av krav.

Merk presisjonen i første unntak: Det gjelder lovpålagte risikovurderinger – ikke en hvilken som helst kredittsjekk fra en bank. Hvem som i praksis slipper forbi sperren, og hvor grensene går, er grundig behandlet i hvem hindrer kredittsperren fra å sjekke deg?

§ 16 tredje ledd: elektronisk ID som nøkkel

Tredje ledd er en sikkerhetsmekanisme. Uten identitetskontroll kunne hvem som helst – en svindler, en kranglete eks – slått sperren din av eller på. Kravet om elektronisk ID sikrer at bare du rår over sperren. I praksis betyr det innlogging med BankID hos de fleste byråene og Vipps hos Bislab – og det finnes alternativer for deg som mangler BankID.

Lovens system rundt sperren

Sperreretten i § 16 er ett av flere vern loven gir deg. De viktigste paragrafene rundt:

§ 14: krav om saklig behov

«Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne.» Dette er grunnmuren: Selv uten sperre kan ikke hvem som helst sjekke deg. Typiske saklige behov er ifølge Datatilsynet kjøp på faktura, søknad om lån eller kreditt, abonnement og stillinger med økonomisk ansvar. Nysgjerrige naboer og eks-partnere har aldri saklig behov. Sperren kommer altså på toppen av dette vernet – som en ekstra lås for deg som ikke vil basere deg på at alle følger reglene.

§ 18: gjenpart – du skal alltid få kopi

«Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet i kredittopplysningene samtidig sendes vederlagsfritt til den registrerte.» Hver gang noen får utlevert kredittopplysninger om deg, skal du altså samtidig og gratis få vite hva som ble utlevert, fra hvilke kilder og til hvem. Et gjenpartsbrev du ikke venter, er et varsku om mulig ID-tyveri – les mer i gjenpartsbrevet.

§ 17: gratis innsyn og forklaring

Du har rett til gratis innsyn hos byråene, rett til en forklaring på kredittscoren din, og rett til å få vite hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene. Innsynsretten er verktøyet du bruker for å kontrollere at opplysningene stemmer – og at sperren din faktisk står. Se innsynsretten.

§ 13: gamle søk kan ikke brukes mot deg

«Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Antall kredittsjekker kan altså ikke i seg selv brukes av byråene – og myten om at «mange søk senker scoren» har ikke støtte i loven.

§ 19 og § 20: varsel og retting

Byrået skal straks sende deg kopi når nye opplysninger registreres om deg (§ 19, med enkelte unntak), og det er byrået som må kunne påvise at opplysningene er korrekte (§ 20). Bestrider du en opplysning, skal du ifølge Datatilsynet ha svar innen én måned.

§ 11: omtvistede krav skal ikke brukes

Krangler du med et selskap om en regning du mener er feil, skal ikke det omtvistede kravet brukes i kredittopplysningsvirksomhet – med mindre innsigelsen din er åpenbart grunnløs. Regelen hindrer at et reelt tvistespørsmål gjøres om til pressmiddel mot kredittverdigheten din.

Hva byråene plikter når du sperrer deg

Setter du lovens regler sammen, blir byråenes plikter overfor deg ganske konkrete:

• Registrere kredittsperren når du ber om det og legitimerer deg med elektronisk ID – uten vilkår og uten begrunnelsesplikt for deg.
• Sørge for at kun informasjon om sperren utleveres så lenge den står.
• Oppheve sperren når du selv ber om det, med samme legitimering.
• Gjøre alt dette gratis – Datatilsynet slår fast at frivillig kredittsperre skal være gratis.
• Gi deg gratis innsyn, gjenpart ved utleveringer og svar på innsigelser innen én måned.

Følger ikke byrået opp, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn etter § 28 og kan ilegge overtredelsesgebyr etter § 27. Mener du noen har sjekket deg uten saklig behov, finner du fremgangsmåten i ulovlig kredittsjekk: slik klager du.

Fra konsesjon til lovfestet rett

Før 1. juli 2022 var kredittopplysningsbransjen regulert gjennom konsesjoner fra Datatilsynet. Med den nye loven ble spillereglene flyttet fra konsesjonsvilkår til lov vedtatt av Stortinget – og retten til å sperre seg ble for første gang lovfestet, med eID-krav og en klart definert sperremelding. Hele utviklingen, og hva som konkret ble nytt, kan du lese i kredittsperrens historie.

Ofte stilte spørsmål

Hvor i loven står retten til kredittsperre?

I kredittopplysningsloven § 16, som har overskriften «Adgang til å motsette seg utlevering av opplysninger (kredittsperre)». Paragrafen har tre ledd: retten til å sperre seg og regelen om at kun sperreinformasjon kan utleveres, unntakene for banker og inkassoforetak, og kravet om elektronisk ID. Loven finner du i fulltekst på Lovdata.

Står det i loven at kredittsperren skal være gratis?

Ordet «gratis» står ikke i selve § 16. Det er Datatilsynet, som fører tilsyn med byråene, som slår fast at frivillig kredittsperre skal være gratis og kunne oppheves når som helst. I praksis tar heller ingen av de fem byråene betalt for å registrere eller oppheve sperre. Blir du avkrevd penger, bør du reagere.

Kan et byrå stille egne vilkår for å registrere sperren?

Nei. § 16 gir deg en ubetinget rett til å motsette deg utlevering – byrået kan ikke kreve begrunnelse, karenstid eller betaling. Det eneste lovlige kravet er at du legitimerer deg med elektronisk ID, og det er et krav loven selv stiller for å beskytte deg. Opplever du noe annet, kan du klage til Datatilsynet.