Kredittsperre uten BankID – dette er alternativene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du kan komme langt med kredittsperre selv uten BankID: Bislab bruker Vipps til innlogging, Creditsafe godtar legitimasjonskopi, og andre eID-løsninger kan fungere der byråene støtter dem. Her er alternativene – og rådene for deg som hjelper noen uten eID.

Loven krever at du legitimerer deg elektronisk for å registrere eller oppheve kredittsperre, og hos de fleste byråene betyr det i praksis BankID. Men «elektronisk ID» og «BankID» er ikke det samme, og for noen grupper – for eksempel eldre som aldri har skaffet seg BankID, eller personer som midlertidig har fått BankID sperret – finnes det veier rundt.

Loven krever eID – men ikke nødvendigvis BankID

Kredittopplysningsloven § 16 tredje ledd sier at den som vil registrere eller oppheve kredittsperre, «skal legitimere seg ved bruk av elektronisk ID». Loven peker ikke på én bestemt løsning – den krever bare at identiteten din bekreftes elektronisk med tilstrekkelig sikkerhet.

Hvilke innloggingsmetoder som faktisk tilbys, bestemmer hvert enkelt byrå. I dag er bildet slik: Fire av byråene bruker BankID, mens Bislab bruker Vipps. I tillegg har Creditsafe en manuell ordning for deg som ikke kan legitimere deg elektronisk. Har du BankID, er den raskeste veien beskrevet i artikkelen om kredittsperre med BankID – resten av denne artikkelen handler om alternativene.

Vipps: veien inn hos Bislab

Bislab er det eneste byrået som bruker Vipps til innlogging. Har du Vipps-appen på mobilen, går du til kredittsperre.bislab.no, bekrefter identiteten din i appen og aktiverer sperren – uten BankID i det hele tatt i selve innloggingsøyeblikket. Fremgangsmåten er beskrevet i detalj i guiden om kredittsperre hos Bislab.

Vær likevel oppmerksom på én ting: For å opprette og aktivere Vipps kreves det normalt at identiteten din er bekreftet elektronisk. Vipps er derfor mest aktuelt for deg som allerede har appen oppe og går, men som for øyeblikket står uten fungerende BankID.

Andre eID-løsninger: Buypass og Commfides

Norge har flere godkjente eID-utstedere enn BankID – blant andre Buypass og Commfides, som begge tilbyr elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå. Disse brukes i dag mot en rekke offentlige tjenester, og kan være et alternativ for personer som ikke ønsker eller ikke får BankID.

Hos kredittopplysningsbyråene varierer det imidlertid hvilke eID-er som støttes, og støtten kan endre seg over tid. Rådet er derfor: Har du en annen eID enn BankID, sjekk innloggingssiden hos hvert byrå for å se hvilke alternativer som tilbys – og kontakt byråets kundeservice hvis du er usikker. Byråene plikter å tilby deg en måte å utøve rettighetene dine på, og kundeservice kan forklare hvilke muligheter som finnes for din situasjon.

Merk også at situasjonen din avgjør hva som er smartest: Er du midlertidig uten BankID – for eksempel fordi den er sperret etter et svindelforsøk – kan det være raskest å starte med Vipps hos Bislab og legitimasjonskopi hos Creditsafe nå, og fullføre resten når ny BankID er på plass. Er du derimot varig uten elektronisk ID, bør du gå kundeservice-veien hos hvert enkelt byrå.

Creditsafe: legitimasjonskopi per post eller e-post

Creditsafe er byrået med det tydeligste alternativet for deg helt uten eID: registrering av kredittsperre med kopi av legitimasjon. Du sender inn en kopi av gyldig legitimasjon, og byrået registrerer sperren manuelt. Kopien kan sendes per e-post til info@creditsafe.no eller per post til Creditsafe Norge, Box 320, 401 25 Göteborg, Sverige.

Detaljene om byrået finner du i artikkelen om kredittsperre hos Creditsafe. Husk samtidig at dette bare dekker ett av fem byråer – de øvrige krever fortsatt elektronisk innlogging.

Få hjelp av noen du stoler på

Mange som mangler BankID, har familie som gjerne hjelper til – og det er både mulig og fornuftig, så lenge det gjøres riktig. Grunnprinsippet er ufravikelig: eID er personlig. Den som skal sperres, må selv identifisere seg, og en hjelper kan aldri bruke sin egen BankID på vegne av en annen, eller låne den andres koder.

Det som fungerer i praksis, er å sitte sammen: Hjelperen finner frem riktige nettsider og forklarer stegene, mens den det gjelder selv bekrefter innloggingen med sin egen eID eller Vipps. Hvordan dere gjør dette trygt – og hva som gjelder ved vergemål – kan du lese i guiden om å hjelpe andre med kredittsperre.

Byråer som bare tilbyr BankID – hva gjør du?

Står du uten BankID og møter et byrå som kun viser BankID-innlogging, er ikke løpet kjørt. Ta kontakt med byråets kundeservice, forklar situasjonen og spør hvordan du kan registrere kredittsperre uten BankID. Etter personvernregelverket skal du kunne utøve rettighetene dine, og byråene kan ha manuelle rutiner som ikke er synlige på nettsidene.

Og et langsiktig råd: Vurder å skaffe deg en eID hvis det er mulig for deg. Den gjør ikke bare kredittsperren enklere å styre – du trenger den også til innsyn, til å kontrollere at sperren er aktiv, og til å oppheve sperren den dagen du selv skal søke kreditt.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sperre meg hos alle fem byråene helt uten elektronisk ID?

Nei, ikke fullt ut per i dag. Creditsafe tilbyr registrering med legitimasjonskopi, og Bislab bruker Vipps, men de øvrige byråene forutsetter normalt elektronisk innlogging. Kontakt kundeservice hos de gjenværende byråene og spør om manuelle løsninger – og vurder om en eID, for eksempel via banken din, kan være innen rekkevidde.

Kan et familiemedlem sperre meg med sin BankID?

Nei. Elektronisk ID er strengt personlig, og loven krever at den som skal registrere eller oppheve sperren, selv legitimerer seg. Et familiemedlem kan hjelpe deg praktisk – finne frem nettsidene, forklare stegene og sitte sammen med deg – men selve innloggingen må skje med din egen eID eller Vipps.

Er det trygt å sende kopi av legitimasjon i posten eller på e-post?

Det innebærer alltid en viss risiko, og derfor bør du redusere den: Skjul de fem siste sifrene i fødselsnummeret, påfør formål og dato på kopien, og send kun til adressen eller e-postadressen byrået selv oppgir på sine offisielle sider. Da blir kopien vanskelig å misbruke, samtidig som byrået får det de trenger.