Byråene skal kunne påvise at opplysningene om deg er korrekte – og feil skal rettes eller slettes. Her ser du de vanligste feilene, prosessen steg for steg med ferdig brevmal, og hvordan du klager til Datatilsynet hvis byrået ikke retter.
Kredittopplysningene dine brukes til å ta beslutninger som betyr noe: lån, bolig, abonnement. Da er det alvorlig når grunnlaget er feil – en utdatert adresse, en anmerkning som skulle vært slettet, gjeld som for lengst er innfridd. Feilen din blir i praksis långiverens «sannhet», og den kan koste deg både avslag, dårligere betingelser og unødvendig bekymring.
Heldigvis er dette et område der loven er på din side, med klare plikter for byrået og en tilsynsmyndighet i ryggen. Det viktigste er å vite hvordan du går frem – og at du aldri trenger å godta et «sånn er det bare». Prosessen er gratis, kan gjøres uten advokat, og med riktig dokumentasjon er de fleste saker enkle.
Kort oppsummert
- Din rett
- Byrået skal kunne påvise at opplysningene er korrekte, og rette eller slette feil (kredittopplysningsloven § 20).
- Svarfrist
- Ved innsigelse skal du ha svar innen én måned (Datatilsynet).
- Verktøy
- Innsyn + skriftlig rettekrav (ferdig brevmal finnes).
- Hvis avslag
- Klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med byråene.
Din rett til retting og sletting
Utgangspunktet står i kredittopplysningsloven § 20: Byrået skal kunne påvise at opplysningene det behandler om deg, er korrekte. Bevisbyrden ligger altså hos byrået, ikke hos deg. Protesterer du på en opplysning, er det byrået som må dokumentere at den stemmer – kan det ikke det, skal opplysningen rettes eller slettes.
Retting og sletting følger ellers reglene i personvernforordningen, som gjelder ved siden av kredittopplysningsloven. Og etter Datatilsynets praksis skal du ha svar på en innsigelse innen én måned. Et byrå som lar rettekravet ditt ligge, bryter altså ikke bare god skikk – det bryter fristene sine.
I mellomtiden er det verdt å kjenne til § 11: En omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs. Bestrider du et krav på reelt grunnlag, skal det altså ikke samtidig sverte kredittopplysningene dine mens tvisten pågår.
De vanligste feilene
Noen feiltyper går igjen i klagesakene:
| Feiltype | Typisk årsak |
|---|---|
| Feil eller utdatert adresse | Flytting som ikke er fanget opp; kan også føre til at gjenpartsbrev ikke når deg. |
| Oppgjort krav som fortsatt står | Betalt anmerkning er ikke fjernet – i strid med § 24, som krever at registreringen straks slutter å brukes ved oppgjør. |
| Gammel gjeld som «henger igjen» | Innfridd lån eller avsluttet kredittramme som fortsatt fremstår aktiv. |
| Andres opplysninger på deg | Forveksling av personer, for eksempel ved likt navn – anmerkningen tilhører noen andre. |
| Anmerkning uten lovlig grunnlag | Registrert uten at kravene i § 10 (rettslig skritt + én måned) var oppfylt, eller brukt lenger enn fire år (§ 21). |
| Omtvistet krav som brukes | Kravet er bestridt, men brukes likevel i strid med § 11. |
Gjelder feilen en betalingsanmerkning spesifikt, har vi en egen gjennomgang i feilaktig anmerkning: slik bestrider du den.
Husk også at samme feil kan ligge hos flere byråer samtidig, siden alle fem henter fra de samme kildene. Finner du en feil ett sted, bør du sjekke de fire andre – og sende rettekrav til hvert byrå der den dukker opp. Hvilke byråer det gjelder, og innsynskanalene deres, finner du i kredittsjekk deg selv gratis.
Steg for steg: slik retter du feilen
- Skaff dokumentasjon på hva som er registrert. Be om innsyn hos byrået det gjelder – gratis, etter § 17. Fremgangsmåten står i innsyn hos byråene. Sjekk gjerne alle fem byråene; samme feil kan ligge flere steder.
- Samle bevisene dine. Kvittering på oppgjort krav, bekreftelse fra kreditor, flyttemelding – alt som viser at opplysningen er feil.
- Send et skriftlig rettekrav til byrået. Vis til kredittopplysningsloven § 20, beskriv konkret hvilken opplysning som er feil, og legg ved dokumentasjonen. Bruk gjerne den ferdige brevmalen krav om retting eller sletting.
- Noter datoen. Du skal ha svar innen én måned. Ta vare på kopi av alt du sender.
- Følg opp svaret. Rettes feilen, kontroller etterpå at den faktisk er borte – og at rettelsen har nådd alle byråer der feilen fantes.
Tips: Vær presis og saklig i kravet. Ett brev per feil, med dokumentasjon vedlagt, behandles raskere enn et generelt klagebrev. Og husk: Byrået må kunne påvise at opplysningen stemmer – be uttrykkelig om slik dokumentasjon hvis de avviser kravet.
Hvis byrået avslår: klage til Datatilsynet
Får du avslag – eller ikke svar innen fristen – er neste stopp Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet etter lovens § 28. Klagen bør inneholde kopi av rettekravet ditt, byråets svar (eller dokumentasjon på at svar uteble) og bevisene dine. Datatilsynet kan pålegge byrået å rette eller slette, og kan ved brudd ilegge overtredelsesgebyr etter § 27.
Datatilsynet når du via datatilsynet.no eller på telefon 22 39 69 00. Mer om tilsynets rolle finner du i byråkatalogens side om Datatilsynet.
Mens klagen behandles, kan det være lurt å varsle långivere du er i dialog med om at en opplysning er bestridt – og huske § 11: Er selve kravet omtvistet på reelt grunnlag, skal det ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i mellomtiden.
Når feilen ligger hos kreditor eller inkassoselskapet
Byrået registrerer i stor grad det andre melder inn: Betalingsanmerkninger stammer fra inkassosaker, gjeldsopplysninger fra bankenes rapportering til gjeldsregistrene. Ligger feilen i kilden, må den også rettes der:
- Feilaktig inkassokrav? Bestrid kravet skriftlig overfor inkassoselskapet. Et omtvistet krav skal ikke brukes i kredittopplysning (§ 11).
- Feil i gjeldsopplysningene? Kontakt banken som har rapportert, og be om korrigering – den flyter så videre til gjeldsregistrene og byråene.
- Feil i grunndata? Navn og adresse hentes fra Brønnøysundregistrene og bygger på Folkeregisteret – sørg for at folkeregistrert adresse er oppdatert hos Skatteetaten.
Send gjerne rettekrav til byrået parallelt: Byråets selvstendige plikt etter § 20 gjelder uansett hvor opplysningen kom fra.
Forebygg: oppdag feilene før de koster deg noe
Den beste feilhåndteringen er den som skjer før lånesøknaden, ikke etter avslaget. To vaner hjelper: Les gjenpartsbrevene når de kommer – feil oppdages ofte nettopp der – og ta en årlig gjennomgang av egne opplysninger hos byråene. Begge deler er gratis og påvirker ingenting; se kredittsjekk deg selv gratis og gjenpartsbrevet.
Byråene har også en varslingsplikt som spiller på lag med deg her: Etter lovens § 19 skal de straks sende deg kopi når nye opplysninger registreres – for eksempel en ny betalingsanmerkning. Reagerer du på et slikt varsel med en gang, kan en feilregistrering stoppes før den noensinne rekker å ødelegge en søknad. Tidspunktet for å si fra er med andre ord alltid: nå.
✏️ Er noe feil? Med brevmalen krav om retting eller sletting krever du at byrået retter feilaktige opplysninger – og du har krav på svar innen én måned.
Ofte stilte spørsmål
Hvor raskt må byrået svare på et rettekrav?
Etter Datatilsynets praksis skal du ha svar på en innsigelse innen én måned. Byrået må da enten rette eller slette opplysningen, eller påvise med dokumentasjon at den er korrekt – bevisbyrden ligger hos byrået etter kredittopplysningsloven § 20. Hører du ingenting innen fristen, kan du klage direkte til Datatilsynet med kopi av kravet ditt.
Jeg har betalt kravet, men anmerkningen står fortsatt – er det lov?
Nei. Kredittopplysningsloven § 24 fastsetter at registreringen av en fordring ikke lenger skal brukes i kredittopplysningsvirksomhet når fordringen er gjort opp – det gjelder straks, uavhengig av fireårsfristen. Send byrået et krav om sletting med kvitteringen vedlagt; det finnes en ferdig mal for krav om sletting av betalt anmerkning.
Kan jeg kreve erstatning for feil i kredittopplysningene?
Det generelle personvernregelverket, som gjelder ved siden av kredittopplysningsloven, har regler om ansvar ved ulovlig behandling av personopplysninger. Om du har et krav i din konkrete sak, beror på en juridisk vurdering av feilen og konsekvensene den fikk. Det viktigste første skrittet er uansett å dokumentere feilen skriftlig og få den rettet – og eventuelt søke juridisk rådgivning om oppfølging.
Sprer en rettet feil seg automatisk til de andre byråene?
Nei, det kan du ikke regne med. Byråene har separate databaser, og en retting hos ett byrå oppdaterer ikke de fire andre. Sjekk derfor alle byråene hvis du har funnet en feil ett sted, og send rettekrav til hvert byrå der feilen ligger. Unntaket er feil som rettes i selve kilden – for eksempel Folkeregisteret – som etter hvert slår gjennom hos alle.
Kilder og videre lesing
- Kredittopplysningsloven § 20 – byrået skal kunne påvise at opplysningene er korrekte, og rette feil.
- Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsretten du bruker for å avdekke feil i det registrerte.
- Kredittopplysningsloven § 24 – oppgjorte fordringer skal straks tas ut av bruk.
- Kredittopplysningsloven § 27 – hjemmelen for overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning.
- Kredittopplysningsloven § 28 – tilsyns- og klagereglene når byrået ikke retter.
- Datatilsynet: Spørsmål og svar om kredittopplysning – veiledning om retting, sletting og klage.
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.