Dine personvernrettigheter overfor nettjenester

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Nettbutikker, apper, banker og kredittbyråer samler opplysninger om deg. Personvernforordningen gir deg konkrete rettigheter overfor dem alle – og de fleste koster ingenting å bruke. Her er hva du kan kreve, hvor raskt du skal få svar, og hva du gjør hvis ingen svarer.

Kredittsperren er et kraftig verktøy, men den virker bare på én type opplysninger: kredittopplysninger hos kredittopplysningsbyråene. Resten av det digitale livet ditt – kundekontoer, kjøpshistorikk, lokasjonsdata, profiler i sosiale medier, logger fra nettbanken – reguleres av det generelle personvernregelverket. Personopplysningsloven gjør EUs personvernforordning (GDPR) til norsk lov, og forordningen gir deg et sett med rettigheter du kan bruke overfor enhver virksomhet som behandler opplysninger om deg.

Rettighetene er ikke bare teori. Brukt riktig gir de deg oversikt over hva som finnes om deg, mulighet til å få rettet feil og slettet det som ikke lenger trengs – og en klagevei når en virksomhet ikke tar deg på alvor.

Rett til innsyn: vit hva de har om deg

Innsynsretten (forordningen artikkel 15) er utgangspunktet for alt annet. Du kan be enhver virksomhet om å bekrefte om den behandler opplysninger om deg, og i så fall få en kopi av opplysningene. Datatilsynet presiserer at dette også omfatter elektroniske spor, metadata og hvilke personprofiler du er tildelt. Du har også rett til å få vite formålet med behandlingen, hvem opplysningene er utlevert til, hvor lenge de lagres og hvor de kommer fra.

Innsyn skal være gratis, og svaret skal komme uten ugrunnet opphold – ifølge Datatilsynet så raskt virksomheten kan og senest innen én måned. Overfor kredittopplysningsbyråene har du i tillegg en særskilt rett etter kredittopplysningsloven § 17 til å få forklaring på kredittscoren og vite hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene. Hvordan du gjør det i praksis, står i innsynsretten: se hva byråene har lagret, og vi har en ferdig brevmal for innsynskrav som også kan tilpasses andre virksomheter.

Retting og sletting: når opplysningene er feil eller unødvendige

Finner du feil, har du rett til å få dem rettet (artikkel 16). Det gjelder alt fra feil adresse til gale opplysninger om et kundeforhold. For kredittopplysninger skal byrået etter kredittopplysningsloven § 20 kunne påvise at opplysningene er korrekte, og ved innsigelse skal du ifølge Datatilsynet få svar innen én måned. Se feil i kredittopplysningene: retting og sletting og brevmalen for krav om retting eller sletting.

Retten til sletting (artikkel 17) gjelder blant annet når opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for, når du trekker tilbake et samtykke, eller når behandlingen er ulovlig. Retten er ikke absolutt: Virksomheter kan ha plikt til å oppbevare opplysninger, for eksempel regnskapsbilag, og da kan de ikke slette dem før fristen er ute. Men de skal forklare hvorfor.

Protest og begrensning: si stopp

Behandler en virksomhet opplysningene dine fordi den mener den har en berettiget interesse, kan du protestere (artikkel 21). Virksomheten må da stanse, med mindre den kan vise til tungtveiende grunner som går foran dine interesser. Mot direkte markedsføring er protestretten ubetinget: Sier du nei, skal behandlingen for markedsføringsformål stanse.

Mens en uenighet om riktighet eller protest avklares, kan du også kreve at behandlingen begrenses (artikkel 18) – opplysningene lagres, men brukes ikke. Det er nyttig når du for eksempel har bestridt at opplysningene stemmer. Merk at retten til å protestere mot markedsføring er noe annet enn kredittsperren; forskjellen er forklart i kredittsperre eller reservasjon mot markedsføring?

Automatiserte avgjørelser: når maskinen sier nei

Stadig flere avgjørelser tas av datasystemer, og kreditt er et av de tydeligste eksemplene. Datatilsynet bruker selv lånesøknaden på nett, der nettstedet avgjør søknaden der og da, som eksempel på en automatisert avgjørelse. Etter artikkel 22 har du som hovedregel rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, og som har rettsvirkning eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker deg.

Det finnes unntak, blant annet når avgjørelsen er nødvendig for å inngå en avtale eller du har samtykket. Men også da har du ifølge Datatilsynet rett til å si din mening, til å bestride avgjørelsen og til å kreve at et menneske går gjennom den. Får du avslag på en kredittsøknad som ser ut til å være tatt automatisk, kan du altså be om manuell behandling og en forklaring. Hvordan kredittvurderinger gjøres, finner du i slik foregår en kredittvurdering.

Slik bruker du rettighetene i praksis

1. Finn riktig mottaker. Se etter personvernerklæringen på nettstedet – der står kontaktpunkt og ofte personvernombud.
2. Vær konkret. Skriv hvilken rettighet du bruker (for eksempel innsyn etter artikkel 15) og hva du ber om.
3. Legitimer deg trygt. Virksomheten kan be deg bekrefte hvem du er. Bruk innlogging eller den kanalen virksomheten anbefaler – aldri send BankID-koder eller passord.
4. Noter datoen. Fristen er én måned. Ta vare på kopi av henvendelsen.
5. Purr, og klag om nødvendig. Får du ikke svar, eller mener du svaret er mangelfullt, kan du klage til Datatilsynet.

Kombiner gjerne rettighetene med de sperrene du selv kan sette. Kredittsperren lukker kredittopplysningene, mens innsyn og sletting gir deg kontroll over resten. Vil du vite hvilke opplysninger som er offentlige uansett, se hvem kan slå deg opp?

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å be om innsyn?

Nei, som hovedregel ikke. Datatilsynet understreker at virksomheten ikke kan ta seg betalt for å sende deg en kopi av personopplysningene dine. Innsyn hos kredittopplysningsbyråene er også gratis etter kredittopplysningsloven § 17, og det registreres ikke som en kredittsjekk. Du kan derfor bruke innsynsretten så ofte du har reell grunn til det.

Hva gjør jeg hvis virksomheten ikke svarer innen én måned?

Send først en kort purring der du viser til den opprinnelige henvendelsen og datoen. Kommer det fortsatt ikke noe svar, kan du klage til Datatilsynet. Legg ved kopi av henvendelsen og purringen. Datatilsynet kan pålegge virksomheten å oppfylle rettighetene dine, og brudd kan i alvorlige tilfeller gi overtredelsesgebyr.

Kan jeg kreve at en nettbutikk sletter kontoen min?

Ofte ja, særlig når kundeforholdet er avsluttet og opplysningene ikke lenger trengs. Men butikken kan ha plikt til å oppbevare enkelte opplysninger, for eksempel regnskapsopplysninger om kjøp, i en periode. Da skal resten slettes, og du skal få vite hva som beholdes og hvorfor. Be om bekreftelse når slettingen er gjennomført.

Gjelder de samme rettighetene overfor kredittbyråene?

Ja, men kredittopplysningsloven gir i tillegg særregler. Du har rett til gjenpart ved hver utlevering (§ 18), innsyn i utleveringer siste seks måneder (§ 17) og retting (§ 20), og du kan sette kredittsperre (§ 16). Retting og sletting følger ellers personvernforordningen. Datatilsynet fører tilsyn også med kredittopplysningsbyråene.